Lønnsforhandling ved ny jobb: slik får du riktig lønn

Lønnen du starter med i en ny jobb, blir grunnlaget for alle lønnsoppgjør de neste årene. Likevel takker mange ja til det første tallet de hører, fordi de er redde for å virke grådige. Med litt forberedelse kan du forhandle saklig og trygt, og de fleste arbeidsgivere forventer faktisk at du gjør det.

Når kommer lønnsspørsmålet?

Det kan komme på tre tidspunkter:

I søknadsskjemaet. Noen rekrutteringssystemer har et felt for lønnskrav. Står feltet som valgfritt, kan du la det stå tomt eller skrive «etter avtale».
På intervjuet. «Hva er lønnsforventningene dine?» er et vanlig spørsmål, særlig i andre runde.
Etter tilbudet. Her har du mest å gå på. Arbeidsgiveren har bestemt seg for deg og vil helst ikke starte prosessen på nytt.

Det beste tidspunktet for den egentlige forhandlingen er som regel etter at du har fått tilbudet. Det betyr ikke at du skal unngå spørsmålet tidligere, men at du gir et gjennomtenkt spenn og utsetter detaljene.

Forarbeidet: finn riktig nivå

Uten tall i bakhånd blir lønnsforhandling gjetting. Bruk flere kilder:

Tariffavtalen. Mange bransjer i Norge har tariffavtaler med minstelønn eller lønnsstiger. I offentlig sektor er stillingen ofte lyst ut med et lønnsspenn eller en stillingskode.
Fagforeningens lønnsstatistikk. Mange fagforeninger og forbund publiserer lønnsstatistikk for medlemmene sine, fordelt på erfaring, utdanning og sektor.
SSBs lønnsstatistikk. Statistisk sentralbyrå samler inn lønnsopplysninger for ansatte i Norge og publiserer tall per yrke. Se gjerne på median og ikke bare gjennomsnitt, fordi noen få svært høye lønninger kan trekke gjennomsnittet opp.
Stillingsannonser og nettverk. Noen annonser oppgir lønnsspenn. Spør også folk i tilsvarende roller, gjerne hva de mener er et rimelig nivå heller enn hva de selv tjener.

Sett deretter tre tall for deg selv:

Målet: det du realistisk kan forvente med din erfaring
Åpningen: litt over målet, slik at det er rom for å møtes
Smertegrensen: laveste lønn du faktisk vil takke ja til. Den sier du ikke høyt.

Slik svarer du på «Hva er lønnsforventningene dine?»

Gi et spenn, og legg den nedre grensen på et nivå du er fornøyd med. Arbeidsgivere hører ofte bare det laveste tallet. Begrunn spennet kort, og vis at du ser på helheten.

Eksempel:

«Ut fra erfaringen min og det jeg ser av lønnsstatistikken for tilsvarende stillinger, tenker jeg et sted mellom 680 000 og 720 000 kroner. Men jeg vil gjerne se hele pakken, med pensjon og andre betingelser, før vi lander det endelige.»

Unngå å si din nåværende lønn som utgangspunkt hvis den er lav. Du forhandler om verdien av den nye jobben, ikke om hva du tjente før.

Når tilbudet kommer

Takk for tilbudet og vis at du er glad for det, men be om tid til å se på det. Det er helt vanlig å be om et par dager. Be om tilbudet skriftlig, gjerne med utkast til arbeidsavtale.

Forbered et motforslag med to–tre konkrete argumenter:

Relevant erfaring eller spesialkompetanse som går ut over kravene
Sertifiseringer, systemkunnskap eller språk som stillingen har nytte av
Ansvar du skal ha, for eksempel personalansvar eller budsjettansvar
Markedsnivået du har funnet i forarbeidet

Eksempel på motforslag:

«Takk igjen for tilbudet, jeg gleder meg virkelig til å begynne. Når det gjelder lønnen, hadde jeg sett for meg et nivå rundt 710 000. Jeg har fem års erfaring med akkurat det ERP-systemet dere skal innføre, og jeg kommer til å ha ansvar for opplæring av de andre i avdelingen. Er det mulig å møtes der?»

Etter at du har lagt fram tallet, er det lurt å være stille og la den andre svare. Mange forhandlinger går tapt fordi kandidaten selv begynner å prute ned.

Lønn i offentlig sektor

I stat, kommune og fylkeskommune er lønnen som regel knyttet til tariffavtaler, stillingskoder og lønnsrammer. Det betyr ikke at det ikke finnes noe å forhandle om. Ofte er stillingen lyst ut med et spenn, og spørsmålet er hvor i spennet du blir plassert. Her teller relevant erfaring, videreutdanning og spesialkompetanse. Spør hvordan lønnen er fastsatt, og hvilken ansiennitet du får godskrevet fra tidligere jobber. Fagforeningen kan ofte hjelpe deg med å vurdere tilbudet, og tillitsvalgte på arbeidsplassen kjenner som regel praksisen godt.

Mer enn grunnlønn

Hvis arbeidsgiveren ikke kan strekke seg på lønnen, kan det finnes rom på andre punkter. Se på hele pakken:

Pensjon. Etter loven om obligatorisk tjenestepensjon skal arbeidsgivere i privat sektor spare minst 2 prosent av lønnen i pensjon, men mange har bedre ordninger. Spør hva sparesatsen er. Over et helt arbeidsliv utgjør forskjellen mye.
Ferie og feriepenger. Feriepengene etter ferieloven er 10,2 prosent, men mange tariffavtaler og arbeidsgivere gir en femte ferieuke og høyere sats.
Fleksibilitet. Hjemmekontor, fleksitid eller redusert stilling.
Kompetanse. Kurs, sertifiseringer eller etterutdanning som arbeidsgiveren betaler.
Andre goder. Telefon, bredbånd, treningstilskudd, forsikringer eller bonus.
Lønnssamtale etter prøvetiden. Får du ikke det nivået du ønsker nå, kan du be om en avtalt lønnsvurdering etter seks måneder. Få det skriftlig.

Få alt inn i arbeidsavtalen

Det som er avtalt muntlig, er vanskeligere å vise til senere. Ifølge Arbeidstilsynet skal den skriftlige arbeidsavtalen blant annet inneholde lønn ved tiltredelse, eventuelle tillegg og hvordan lønnen betales, i tillegg til ferie, oppsigelsesfrister og eventuell prøvetid. For arbeidsforhold som varer mer enn én måned, skal avtalen være klar senest sju dager etter at du har begynt.

Les gjennom avtalen før du signerer, og sjekk at lønn, stillingsprosent, pensjon og eventuelle avtalte lønnsvurderinger står der.

Vanlige feil i lønnsforhandlinger

Å si et tall uten å ha undersøkt markedet. Da er det lett å ende for lavt.
Å begrunne med egne behov. «Jeg har nettopp kjøpt leilighet» er ikke et argument for arbeidsgiveren. Hold deg til verdien du tilfører.
Å forhandle om alt på én gang. Velg de to–tre punktene som betyr mest.
Å bløffe med andre tilbud. Har du et reelt tilbud fra en annen arbeidsgiver, kan du nevne det. Har du ikke det, la være.
Å glemme pensjonen. To jobber med lik lønn kan ha helt ulik totalverdi.

Sjekkliste før forhandlingen

Jeg har sjekket tariffavtale, fagforeningens statistikk og SSBs tall
Jeg har bestemt mål, åpningsbud og smertegrense
Jeg har to–tre konkrete argumenter knyttet til stillingen
Jeg vet hvilke andre goder som er viktige for meg
Jeg har bedt om tilbudet skriftlig
Alt som er avtalt, står i arbeidsavtalen

Lønnsspørsmålet kommer ofte på intervjuet, så det er lurt å øve på det sammen med andre vanlige intervjuspørsmål. Når du har signert, kan du lese om hvordan du får en god start i artikkelen om de første 90 dagene i ny jobb. Står du midt i et bransjebytte, se også planen for karrierebytte. Vil du forberede deg på hele prosessen, har vi en treningspakke med søknad, intervju og tester (på engelsk).

Vanlige spørsmål

Når bør jeg ta opp lønn med en ny arbeidsgiver?

Vent helst til arbeidsgiveren tar det opp, eller til du har fått et tilbud. Da vet de at de vil ha deg, og du står sterkere. Blir du spurt tidlig, gi et spenn du har undersøkt.

Hvor finner jeg ut hva jeg bør tjene?

Se på tariffavtalen for bransjen, lønnsstatistikken fra fagforeningen din og SSBs lønnsstatistikk. Spør også folk i tilsvarende stillinger og se på lønnsspenn i stillingsannonser.

Kan man forhandle lønn i offentlig sektor?

Ofte ja, innenfor rammene i tariffavtalen. Stillingen lyses gjerne ut med et lønnsspenn, og du kan argumentere for å bli plassert høyere i spennet ut fra erfaring og kompetanse.

Hva annet enn lønn kan jeg forhandle om?

Pensjon, fleksibel arbeidstid, hjemmekontor, kurs og etterutdanning, telefon og bredbånd, bonus og startdato. Pensjonsordningen kan utgjøre mye over tid, så spør hva den er.

Kan et jobbtilbud trekkes tilbake hvis jeg forhandler?

Det er sjelden, så lenge du forhandler høflig og saklig. Å be om litt betenkningstid og legge fram et begrunnet motforslag er vanlig og forventet i de fleste bransjer.

Om forfatteren

Ingmar van Maurik er spesialist på forberedelse til tester og jobbintervjuer og hjelper kandidater med å prestere bedre i rekrutteringsprosesser.

Lønnsforhandling ved ny jobb: slik får du riktig lønn