De første 90 dagene i ny jobb: en praktisk plan

Kontrakten er signert, adgangskortet virker, og nå forventer alle at du skal komme i gang. De første tre månedene i en ny jobb legger mye av grunnlaget for hvordan du blir sett i lang tid framover, og de faller ofte sammen med prøvetiden. Her er en plan for måned én, to og tre, med konkrete grep og det du bør vite om prøvetid.

Hvorfor de første 90 dagene betyr så mye

I starten danner kolleger og ledere seg et bilde av deg: Er du lett å samarbeide med? Tar du ansvar? Lærer du raskt? Bildet kan endres senere, men det er enklere å bygge det riktig fra starten enn å rette det opp etterpå.

Samtidig er dette perioden der du har mest lov til å spørre. Ingen forventer at du kan alt i uke to. Bruk det.

Det du bør vite om prøvetid

Mange norske ansettelser starter med prøvetid. Etter arbeidsmiljøloven § 15-6 kan prøvetid avtales skriftlig for inntil seks måneder. Det skal stå i arbeidsavtalen din. Noen få punkter er verdt å kjenne til:

  • Oppsigelsesfristen er 14 dager for begge parter i prøvetiden, med mindre noe annet er skriftlig avtalt eller følger av tariffavtale (§ 15-3).
  • Grunnlaget for oppsigelse i prøvetiden må være knyttet til tilpasning til arbeidet, faglig dyktighet eller pålitelighet. Du har altså ikke fritt fram, men vernet er svakere enn etter prøvetiden.
  • Forlengelse. Har du vært borte i prøvetiden, for eksempel på grunn av sykdom, kan arbeidsgiveren forlenge den med like lang tid som fraværet. Det forutsetter at du fikk beskjed om denne muligheten da du ble ansatt, og at du får skriftlig melding før prøvetiden er over.

Sjekk også at du har fått skriftlig arbeidsavtale. Ifølge Arbeidstilsynet skal den være på plass senest sju dager etter at du har begynt, hvis arbeidsforholdet varer mer enn én måned.

Prøvetiden er ikke noe å være redd for, men den er en god grunn til å ha tett dialog med lederen din om forventninger.

Måned 1: Lær og lytt

Den første måneden handler om å forstå organisasjonen, menneskene og forventningene.

Ha en forventningssamtale med lederen din. Helst i løpet av første uke. Spør:

  • Hva er de viktigste resultatene du forventer av meg det første halvåret?
  • Hvordan måler du at jeg gjør en god jobb?
  • Hvem er det viktigst at jeg blir kjent med?
  • Hvordan vil du helst bli holdt oppdatert, og hvor ofte?
  • Er det noe jeg bør unngå å gjøre i starten?

Bli kjent med folk. Lag en liste over kolleger, nærmeste samarbeidspartnere i andre avdelinger og noen få personer med uformell innflytelse. Avtal korte samtaler, gjerne over lunsj eller kaffe. Spør hva de jobber med, hva som fungerer godt og hva som kunne vært bedre. Det gir deg både relasjoner og et bilde av organisasjonen.

Lær de uskrevne reglene. Når kommer folk og går? Er det vanlig å sende e-post eller bruke Teams? Hvordan foregår møtene? Går man til lunsj sammen? Det er små ting, men de påvirker hvordan du blir oppfattet.

Skriv ned alt. Lag et dokument med navn, systemer, begreper og spørsmål. Noter også ideer til forbedringer, men vent med å foreslå dem.

Måned 2: Bidra og vis resultater

Nå begynner du å levere selvstendig.

Finn en tidlig gevinst. Se etter en oppgave som er synlig, overkommelig og nyttig for andre. Det kan være å rydde i en rapport alle irriterer seg over, sette opp en mal som sparer tid eller løse en sak som har blitt liggende. Avklar med lederen at det er en prioritet.

Be om tilbakemelding. Ikke vent på medarbeidersamtalen. Spør konkret: «Var rapporten jeg leverte i går slik du ønsket, eller vil du ha den på en annen måte?» Konkrete spørsmål gir bedre svar enn «går det greit med meg?».

Si fra tidlig om problemer. Står du fast eller ser at en frist ikke holder, si det med en gang. De fleste ledere er langt mer opptatt av at de får vite det tidlig, enn at alt går perfekt.

Måned 3: Ta eierskap og se framover

Den tredje måneden handler om å etablere deg som en fast del av teamet.

Ta opp forbedringsideene. Gå gjennom listen fra måned én. Noen av ideene vil du nå se at ikke passer, mens andre er enda mer relevante. Legg fram én eller to, med begrunnelse og forslag til hvordan de kan gjennomføres.

Ha en midtveissamtale. Be om en samtale med lederen om hvordan de første månedene har gått. Spør hva du gjør bra, og hva du bør gjøre mer eller mindre av. Er prøvetiden seks måneder, er dette et godt tidspunkt å sikre at dere har samme bilde.

Sett mål for neste periode. Hva vil du ha fått til etter seks måneder og ett år? Skriv det ned og avstem det med lederen.

Eksempel: 90-dagersplan for en ny innkjøper

Sara har begynt som innkjøper i en mellomstor industribedrift. Planen hennes kan se slik ut:

Periode Fokus Konkrete aktiviteter
Uke 1–4 Lære Forventningssamtale med innkjøpssjef, møter med produksjon, lager og økonomi, lære ERP-systemet, gå gjennom de 20 største leverandøravtalene
Uke 5–8 Bidra Overta ansvar for én varegruppe, lage en oversikt over avtaler som løper ut det neste året, be om tilbakemelding på første forhandling
Uke 9–13 Eie Foreslå felles mal for leverandørevaluering, midtveissamtale med leder, sette mål for neste halvår

Planen er enkel, men den gir Sara og lederen hennes et felles bilde av hva som er viktig, og noe konkret å snakke om i oppfølgingssamtalene.

Vanlige feil de første månedene

  • Å sammenligne med forrige jobb hele tiden. «Hos oss gjorde vi det sånn» blir fort slitsomt for kollegene.
  • Å foreslå store endringer for tidlig. Du ser ting med friske øyne, men vet ennå ikke hvorfor ting er som de er.
  • Å si ja til alt. Ønsket om å gjøre et godt inntrykk kan føre til at du tar på deg for mye. Avklar prioriteringer med lederen.
  • Å isolere seg. Hjemmekontor kan gjøre det vanskeligere å bli kjent med folk. Vær på kontoret oftere i starten hvis du kan.
  • Å vente på tilbakemelding. Be om den selv.

Sjekkliste for de første 90 dagene

  • Signert arbeidsavtale, med prøvetid og lønn som avtalt
  • Forventningssamtale med lederen den første uken
  • Liste over viktige personer, og samtaler med de fleste av dem
  • Notatdokument med begreper, systemer og ideer
  • Minst én tidlig gevinst levert
  • Tilbakemelding bedt om underveis
  • Midtveissamtale og mål for neste halvår

Har du ennå ikke signert, kan du lese om lønnsforhandling ved ny jobb først. Er du fortsatt i søkefasen, finner du hjelp til CV-en og de vanligste intervjuspørsmålene. Står du foran tester i rekrutteringen, kan du øve med vår samlede treningspakke (på engelsk).

Vanlige spørsmål

Hvor lang er prøvetiden i Norge?

Prøvetid kan avtales skriftlig for inntil seks måneder etter arbeidsmiljøloven § 15-6. Ved midlertidig ansettelse kan den ikke være lengre enn halvparten av ansettelsesperioden.

Hva er oppsigelsesfristen i prøvetiden?

Den er 14 dager for begge parter, med mindre noe annet er avtalt skriftlig eller følger av tariffavtale.

Kan prøvetiden forlenges?

Ja, hvis du har vært borte i prøvetiden, for eksempel på grunn av sykdom. Da kan arbeidsgiveren forlenge den med like lang tid som fraværet, men bare hvis du fikk beskjed om det ved ansettelsen og får skriftlig melding før prøvetiden er over.

Når bør jeg komme med forslag til forbedringer?

Lytt og lær den første måneden. Noter ideene dine, og ta dem opp når du forstår hvorfor ting gjøres som de gjøres. Start med små forbedringer som gjør hverdagen lettere for andre.

Hvor ofte bør jeg snakke med lederen min de første månedene?

Avtal gjerne faste, korte samtaler, for eksempel hver uke eller annenhver uke. Be også om en egen samtale om forventninger og tilbakemelding før prøvetiden er over.

Om forfatteren

Ingmar van Maurik er spesialist på forberedelse til tester og jobbintervjuer og hjelper kandidater med å prestere bedre i rekrutteringsprosesser.