Hvilken jobb passer for meg? Slik finner du ut av det

Spørsmålet «Hva vil du bli?» blir ikke lettere med årene. For mange er det tvert imot vanskeligere å svare på som 35-åring med boliglån enn det var som 15-åring. Den gode nyheten er at du ikke trenger ett perfekt svar. Du trenger et par gode hypoteser som du kan teste. Her er en metode i fem deler, med et eksempel underveis.

Hvorfor «drømmejobben» er feil utgangspunkt

Mange leter etter ett yrke som skal passe perfekt. I praksis trives folk i mange ulike jobber, så lenge noen grunnleggende ting er på plass: at oppgavene er interessante nok, at de får brukt det de er gode på, at verdiene stemmer noenlunde med arbeidsplassen, og at rammene som lønn, arbeidstid og reisevei fungerer.

Derfor er det mer nyttig å spørre «hvilke typer jobber passer for meg?» enn «hvilken jobb er den riktige?». Det gir deg flere muligheter og mindre press.

Del 1: Kartlegg interessene dine

Interesser handler om hva du får energi av. Tenk tilbake på perioder i jobb, skole eller fritid der tiden gikk fort. Hva gjorde du da?

En vanlig måte å sortere interesser på er Hollands RIASEC-modell, som deler dem inn i seks typer:

  • Praktisk: jobbe med hendene, verktøy, maskiner eller natur
  • Undersøkende: analysere, forske, løse problemer
  • Kunstnerisk: skape, formgi, skrive, uttrykke seg
  • Sosial: hjelpe, undervise, veilede
  • Foretaksom: lede, overtale, selge, starte noe
  • Konvensjonell: systematisere, holde orden, jobbe med tall og rutiner

De fleste har to–tre typer som dominerer. På utdanning.no finner du Jobbkompasset, der du velger interesseområder og får forslag til yrker, og andre interesseverktøy som viser utdanninger og yrker knyttet til interessene dine. Bruk forslagene som en idéliste, ikke som en fasit.

Del 2: Finn styrkene dine

Styrker er det du gjør godt, gjerne uten at det koster så mye. Det kan være vanskelig å se selv, så bruk disse kildene:

  • Tilbakemeldinger: Hva har ledere, kolleger og lærere rost deg for? Se gjerne gjennom gamle medarbeidersamtaler og attester.
  • Hva andre spør deg om: Er du den som blir bedt om å lese korrektur, fikse Excel-arket eller rydde opp i konflikter?
  • Resultater: Hvilke oppgaver har du fått til over tid?

Tester kan også gi nyttig informasjon. En personlighetstest sier noe om hvordan du foretrekker å jobbe, for eksempel om du trives med mye kontakt med andre eller med selvstendig arbeid. Evnetester viser hvordan du løser numeriske, verbale eller logiske oppgaver under tidspress. Ingen av dem forteller deg hvilket yrke du skal velge, men de kan bekrefte eller utfordre bildet du har av deg selv.

Del 3: Avklar verdier og rammer

To personer med samme interesser kan trives i helt ulike jobber fordi verdiene og rammene er forskjellige. Ranger disse fra viktigst til minst viktig for deg:

  • Trygghet og fast ansettelse
  • Lønn og utviklingsmuligheter
  • Samfunnsnytte og mening
  • Frihet og fleksibilitet
  • Faglig fordypning
  • Kontakt med mennesker
  • Fritid og forutsigbar arbeidstid

Skriv også ned rammene du ikke vil gå på kompromiss med: Hvor langt vil du pendle? Kan du jobbe turnus? Må du kunne jobbe hjemmefra noen dager i uken? Er du villig til å flytte?

Verdiene dine kan også endre seg med livsfasen. Som nyutdannet er det kanskje viktigst å lære mye og få bred erfaring. Med små barn hjemme blir forutsigbar arbeidstid og kort reisevei ofte viktigere. Det er ikke et tegn på at du har valgt feil tidligere, bare at kriteriene har endret seg. Spør deg selv hva som betyr mest de neste tre til fem årene, ikke resten av livet.

Del 4: Finn overlappen

Nå har du tre lister: interesser, styrker og verdier. Legg dem ved siden av hverandre og se etter yrker eller roller som treffer alle tre. Legg så til en fjerde dimensjon: hva arbeidsgivere faktisk etterspør. Les stillingsannonser på arbeidsplassen.no, Finn.no og LinkedIn for å se hvor det er mange ledige stillinger og hvilke krav som går igjen.

Eksempel: Jonas, 27 år

Jonas har bachelor i historie og jobber i butikk. Han vet ikke hva han vil.

  • Interesser: undersøkende og sosial. Han liker å grave i kilder og forklare ting for andre.
  • Styrker: skriver godt, får ofte ros for å forklare ting enkelt, er strukturert med vaktlister og varebestilling.
  • Verdier: meningsfylt arbeid og forutsigbar arbeidstid er viktigst. Lønn er viktig, men ikke avgjørende.
  • Rammer: vil bo i Bergen, kan ikke jobbe turnus.

Overlappen peker mot tre retninger: saksbehandler i offentlig sektor, kommunikasjonsrådgiver eller lærer med praktisk-pedagogisk utdanning. I stillingsannonsene ser Jonas at saksbehandlerstillinger ofte krever høyere utdanning og gode skriveferdigheter, noe han har. Han velger å teste den retningen først.

Del 5: Test hypotesene dine

En retning på papiret er ikke det samme som en jobb du trives i. Test den før du binder deg:

  1. Snakk med to–tre personer i yrket. Spør hva de gjør en vanlig dag, hva som er krevende og hvordan de kom inn.
  2. Prøv oppgavene. Ta et nettkurs, påta deg et verv eller spør om å hospitere en dag.
  3. Søk på et par stillinger. Selv om du ikke er sikker, lærer du mye av intervjuer og hva arbeidsgivere spør etter.

Etter hver test spør du deg selv: Fikk jeg mer eller mindre lyst? Hva overrasket meg? Juster listen og test neste retning hvis det trengs.

Når du står fast

Det er helt vanlig å trenge hjelp utenfra. Fylkeskommunenes karrieresentre tilbyr gratis karriereveiledning til voksne, og karriereveiledning.no gir gratis veiledning på chat og telefon. Elever kan bruke rådgivningstjenesten på skolen. En veileder kan stille spørsmålene du ikke stiller deg selv, og hjelpe deg med å se mønstre i det du har gjort.

Har du allerede bestemt deg for å bytte retning, finner du en konkret plan i artikkelen om karrierebytte steg for steg.

Sjekkliste

  • Jeg har skrevet ned mine to–tre sterkeste interesseområder
  • Jeg har tre konkrete eksempler på styrker, gjerne bekreftet av andre
  • Jeg har rangert verdiene mine og skrevet ned rammene jeg ikke vil gi slipp på
  • Jeg har funnet to–tre yrker eller roller der interesser, styrker og verdier overlapper
  • Jeg har sjekket at det finnes stillinger innen disse retningene
  • Jeg har en plan for å teste minst én av dem de neste tre månedene

Mange arbeidsgivere bruker tester i rekrutteringen. Vil du se hvilke tester som er vanlige for yrket du vurderer, kan du bruke vår testveiviser (på engelsk) eller prøve noen gratis tester.

Vanlige spørsmål

Finnes det en test som forteller hvilken jobb som passer for meg?

Interessetester som Jobbkompasset på utdanning.no gir forslag til yrker ut fra interessene dine. De er et godt utgangspunkt, men bør kombineres med samtaler med folk i yrket og egen utprøving.

Hva gjør jeg hvis jeg er interessert i alt?

Se etter fellestrekk i det du liker, for eksempel at du trives med å løse problemer eller å hjelpe folk. Velg to–tre retninger og test dem i liten skala før du bestemmer deg.

Er det viktigst å følge interessene eller å velge noe med gode jobbmuligheter?

Begge deler betyr noe. En jobb du er interessert i, men som det er få stillinger innen, gir lite trygghet. Se etter overlappen mellom det du liker, det du er god på og det arbeidsgivere etterspør.

Hvor kan jeg få hjelp til å velge yrke?

Fylkeskommunenes karrieresentre har gratis veiledning for voksne, og karriereveiledning.no tilbyr veiledning på chat og telefon. Elever kan bruke rådgiveren på skolen.

Kan en personlighetstest si hvilken jobb jeg bør ha?

Den kan si noe om hvilke arbeidsformer du trives med, for eksempel mye kontakt med andre eller selvstendig arbeid. Men den sier lite om hva du kan lære deg, så bruk den som én kilde blant flere.

Om forfatteren

Ingmar van Maurik er spesialist på forberedelse til tester og jobbintervjuer og hjelper kandidater med å prestere bedre i rekrutteringsprosesser.